Har du meninger om Harstad, Harstadklubben eller nettsidene våre, da kan du lufte dine tanker på denne siden. Du kan gjøre det anonymt eller under fullt navn. Vi i redaksjonen vil prøve å svare på dine spørsmål og evt. lage stoff ut fra dine ønsker.
I Harstad-posten spør S.E. Lind etter innspill for å nå yngre
alders-grupper.
Jeg er født i 1964.
Jeg følte at denne klubben ikke er for meg etter at det ble sendt ut en
invitasjon til Harstad-fest (en gang i 2005?) hvor "fødselsår < 1956. Det er
mulig at tanken var god(?), men resultatet er hvertfall at jeg følte meg
utstøtt fra det gode selskapet.
Et åpenbart tiltak ville være å slutte å utelukke medlemmer fra
tilstelninger.
Mvh
Kim Groth
SVAR:
Kim,
Dette beror nok desverre på en misforståelse ( jeg er nesten 100% sikker på det ). Den utsendelsen du refererer til hadde ingen tilknytning til Harstadklubben i Oslo, men hadde med HARSTADFÆSTEN i Harstad å gjøre, som er et arrangement som en venneflokk deroppe tok initiativet til for mange år siden og der de ønsket deltagelse fra utflyttede Harstadværinger " worldwide ". Det er riktig at det var satt en "nedre" aldersgrense der, som jeg pr. idag ikke vet status på. Det skulle vært en ny fest i fjor høst i Harstad, men den ble desverre avlyst .
Når vi i Harstadklubben i Oslo trommer sammen til arrangementer her, så ønsker vi alle medlemmer med venner VELKOMMEN; uavhengig av alder og kjønn.
Ellers håper vi i styre på flere innspill og ideer som kan være med å skape enda mer blæst og aktivitet innen klubben.
Med søndagshilsen fra,
Svein-Erik Lind
leder
Harstad – drømmen om den bilfrie byen
Det er mye å være stolt av i Harstad. Ikke minst bykjernen, med Torvet og all den flotte tumleplassen som fotgjengere har i sentrum. Bilene er regulert bort fra dette området.
Begrunnelsene var vel i sin tid flere: Man ville vel først og fremst ha et bymiljø hvor det var mer lagt til rette for folk enn for biler. Kanskje man tenkte seg at det rundt det gamle ”Pengelaushjørnet” skulle være trengsel av folk som møttes her for slå av en prat mens de likevel var på handletur.
Vi er stolt av Harstad, men noe kan likevel bli bedre? Vi tenker på at siden trafikkreguleringen ble gjennomført, har utviklingen ført uforutsette ting med seg, slik at bybildet er annerledes enn planleggerne hadde forutsetning for å forutse. Det er ikke lenger bare de kommunale planleggerne, politikere og veimyndighetene som bestemmer trafikkbildet i byen. Handelsstanden bygger ikke sine kjøpesentre der myndighetene peker, men der pengene er å tjene. Og der folk kan få parkert bilen sin - gratis.
Nå planlegges det et stort, nytt kjøpesenter i byen, enda lenger unna sentrum. Har det sammenheng med at sentrum blir mer og mer uinteressant for folk fordi det ikke er parkeringsplasser og fordi plassene her er belagt med avgifter?
Hvis det er riktig, så kan man lure på om dette er en ønskelig utvikling, eller om man skal gjøre noen mottrekk for at Harstad sentrum fortsatt skal være en attraktiv møteplass for folk? En planlagt tunnel for at biler skal kjøre utenom sentrum vil vel også ha betydning sentrumsmiljøet.
Vi har registrert at det strides om en fotgjengerovergang som mange ikke forstår nytten av.
Mange har klaget uten at de ansvarlige har funnet å gi noen god begrunnelse for at det skal være så mange fotgjengeroverganger tett på hverandre.
For en utenforstående er det også vanskelig å forstå at man leder biltrafikken i en runde rundt ”Rutebilstasjonen”, når det den korteste veien ville være å forlenge Storgata.
Da kunne man flytte det omstridte fotgjengerfeltet, og man sparte ca. 100 meters kjøring for biler som skal gjennom sentrum. 100 meter med flere stopp er jo også et forurensningsspørsmål.
Bildet viser det omstridte fotgjengerfeltet, og det forunderlige at biltrafikken ledes rundt ”Rutebilstasjonen” i stedet for rett frem i Storgata.
GR - feb 2007
Harstad-dialekten slik den engang var
Dialekten vår blir, som andre dialekter, stadig mer ordfattig. Vi mister gode, gamle uttrykksmåter og ord som våre beste- og oldeforeldre brukte. Det dreier seg om faguttykk fra fiske og gårdsbruk, men også allmenne karakteristikker av folk, redskaper, vær og vind.
Henrik og Svein Erik Sjøvoll i Grovfjord har notert og gitt ut et hefte med over 1200 oppslagsord. Heftet har de kalt GrovfjORDlista. Den kan anbefales også for harstadfolk som ønsker å vitalisere språket sitt ved å grave frem dialektord som var vanlige for bare noen tiår siden.
(Enkvær tørkåt skajllhark må jo førstå at dialekten vårres vijlle bli ruddenert ejller bette bære bjor vess de’ blei æsse fritt førr nån som bryr sæ om å ta vare på han.)
Her er noen eksempler fra GrovfjORDlista:
Abala – ekstra sliten, overarbeidet
Alo – bråk og leven
Asegstyrt – avsluttet, ferdig (om større gjøremål med mye styr)
Asijnt - rasende
Atthålt – bakglatt
Auver – kinkig
Bedaring – tvil
Bette bære – utelukkende
Bette bære – utelukkende
Bjajller – rotet påkledning
Bjor – sammensurium
Bjælme – drikke mye, pimpe
Dijll – liten fisk
Dyske lare – du verden!
Dålsa – sen og treg kvinne
Elemejlla – mellom elingene (bygene)
Fallere – fantasere
Flekkan – (i flekkan) – av og til, flekkevis
Flika – grimaser
Folke seg – løse seg (om problem og lignende)
Førtura – nedfor, i dårlig humør
Gajllsækk – sinnatagg
Gangelaus – arbeidsledig
Gapstrik – en som driver gjøn med alt
Glarhålka – speilbalnk hålke
Godt i hiven – full, beruset
Gå åt – dø, omkomme
Gångspjerra – muskelstivhet i bena etter fysisk anstrengelse
Hærig – ufølsom for kulde
Jan – dumt kvinnfolk
Jøger – oppstemt
Kjone – kline, kysse, klemme
Knagert – knapt, i minste laget
Kommelhæst – rotet person
Kraume – arbeide iherdig
Krøkjen – følsom for kulde
Kållåpen – vidåpen
Labjen – myk og bøyelig, slapp
Lark – lealaust og svak konstruksjon
Mørjeførkja – nedsettende om jenter
Møssefrø – udugelig person
Omaks-rejdd – lat
Peneterlig – pinlig
Rauanes røtter – i et eneste rot
Ruddenert – ødelagt
Ryen – ha lett for å smuldre ”kaka e ryen”
Sakkalav – uflidd person, slabbedask
Saspon – hullsleiv
Sjettaur – søle, gjørme
Skajllhark – tosk
Slasjen – i dårlig form
Snørphøns – prippen kvinne
Sprættsjit – viktigper
Stavlaust – med stor fart
Sugge – gi seg ekstra god tid
Surke – surmule, sutre
Svette – skysse noen en kort tur
Tjåkle – godsnakke
Tørkåt – dum, vet lite (om boklig lærdom)
Ubruk – noe stort og ubrukelig
Ufrøsje – rovdyr som gjør skade, monstrum
Ujnners øva – svært lang tid. Brukes f. eks om langtekkelig arbeid
Utpeisa – utkjørt, utslitt
Velevorre – i meste laget, mer enn nok
Voldelig – veldig svært (en voldelig stor hest)
Væmen – uvel, kvalm
Vævle – fomle
Vævvel – rot og ureie
Vårr – tullprat
Æsse fri – helt lens
Ørkedag – hverdag, virkedag
Åteti – åtti
Vi mottar gjerne innspill.
Hvor er Harstads store sønner og døtre?
Det har nettopp vært stort byjubileum i hjembyen, og dette er blitt behørig feiret. Men jeg savnet noen synlige bevis på at byens eldre, avdøde storheter har fått oppmerksomhet i den anledning. Er det ikke vanlig å markere slike jubileum med f. eks. å oppkalle noen gater etter fortjente personer. Det skulle være gater nok å døpe om, Storgata, Sjøgata osv. Mange gater har dessuten navn på personer som har gått i glemmeboka hos folk flest. Finnes det en politikk for dette, eller har ikke dagens styrende noen sans for dem som bygde byen eller har utmerket seg til nytte for byen på en eller annen måte? Militæret har vært flinke til å sette varig preg med sine minnesmerker, man hva med de sivile, ekte harstadværingene. Og en ting til: Hvorfor gjemme bort statuen av Hans Egede og kongestøtta på steder der ingen ferdes? Det siste burde være noe å ta opp for turistkontoret.
Gammel harstadgutt.
Svar fra en Lia-Brage-fan på om Lia-Brage er et sangkor.
En kommentar til en innsender som fleipet med å spørre om Lia-Brage er navnet på et sangkor:
Skam deg! Lia-Brage er kanskje ikke noe storlag i dag, men har en interessant historie fra sin spede begynnelse i femtiårene. Det høvde seg slik at det på nordsida av byen var mange spreke unggutter (det er det sikkert i dag også) som var spesielt opptatt av fotball. Laget ble etablert med utgangspunkt i Ervik-bygda, der brødrene Ervik (Willy, Andreas, Sigurd) var spillere, mens minst tre andre av deres brødre var med i støtteapparatet. Laget gikk fra seier til seier og ble etter få sesonger kretsmester, og etter hvert en del av den øverste nordnorske serien med TIL, HIL, NOR og Mjølner som konkurrenter. Her deltok de i tre sesonger.
Best var klubben det året de nesten nådde finalen i det nordnorske mesterskapet. Det var bare Bodø/Glimt med Harald Berg i spissen som skulle beseires. Utrolig nok var Lia-Brage favoritter, men klarte ikke mer enn uavgjort, til tross for at mesteparten av kampen foregikk på Bodø/Glimts banehalvdel.
Om returkampen i Bodø, hvor Glimt fikk en heldig seier, sto det bl.a. i Nordlandsposten: ”De gjenstående 5 minuttene ble nok mer enn spennende for publikum, for Lia-Brage gjør en sluttspurt som tar pusten fra Glimt. Det er stadig hektisk foran Glimts 16.meter hvor det nu er temmelig folksomt – og hva som helst kan skje. Vi øyner så vidt en hands av en av forsvarspillerne inne i feltet og er spent på dommerens reaksjon – men spillet får fortsette.” Og til slutt:”Det ble en spennende, men ikke god kamp. Lia-Brage lå langt over Glimt-guttene i hurtighet og innsatsvilje.”
Lia_Brage-fan
Red. kommentar: Godt at vi fikk oppklart det, men finnes det ikke et fotballag som heter HIL. I tilfelle det finnes, hvor er det? Det eneste jeg vet om er en selskapsklubb bestående av tildels veldig gamle veteraner.
Kongestøtta
Noen satt opp et heslig gjerde oppe på Stabburshaugen. Vi lurer på hvor rette myndigheter har hatt sine estetiske øyne når tillatelse å gjøre slikt er mulig.
Gjerder setter man opp for enten å stenge noen inne eller å beskytte seg mot inntrengere. Kanskje har eieren, slik som den amerikanske ambassaden i Oslo, behov for å beskytte seg mot terror og annen elendighet.
Dersom det er tilfelle – flytt trusselen ut av byen og riv gjerdet. Området rundt og oppe på Stabburshaugen må være tilgjengelig for allmennheten.
Opprørt harstadværing.
LES MER
