Harstadmannen Tore Torstad har jobbet for Kirkens Nødhjelp i Sudan i 5 år.
Der opplever han spennende ting som han gjerne deler med oss andre i Harstadklubben. Derfor har han skrevet brev, som vi har fått anledning til å ta inn på nettsidene våre.
Tore er harstadgutt god nok, selv om han er født i Trondenes kommune før byutvidelsen i 1964.
Tore var lenge sjef på planteskolen i Ervik.
Han avslutter nå sitt engasjement i Sudan, og flytter hjem til Oslo
Khartoum/Sudan, 12 mars 2012
Kjære familie og venner,
Her kommer en siste hilsen fra Sudan, i alle fall i denne omgang. Etter snart fem år for Kirkens Nødhjelp i Sudan har tiden kommet til å ta farvel med et land og mennesker en er blitt så glad i. Det har vært en innholdsrik, krevende og fantastisk periode i mitt liv. Om noen dager vender jeg nesen hjemover til Oslo og nye utfordringer. 16 april begynner jeg i ny stilling ved Oslosenteret for Fred og Menneskerettigheter. Der vil ballasten fra årene i Sudan bli gode å ta med seg.
Både Sudan og Kirkens Nødhjelps arbeid her har gjennomgått store endringer siden jeg kom i juni 2007. Størst av alle har vært frigjøringskampen for Sør Sudan og delingen av Sudan i to land den 9. juli i fjor. Fra samme tidspunkt ble også KN sitt Sudan program delt i to selvstendige landprogram. I juni 2011 brøt det igjen ut krigshandlinger i Nuba Mountains hvor KN har drevet et integrert utviklingsprogram siden 2003, og vi måtte etter hvert legge ned arbeidet vårt der da vi ikke lenger kunne reise inn til områdene hvor vi drev prosjektene våre. Nå har vi utarbeidet nye planer og funnet nye Partner organisasjoner som vi samarbeider med, og KN er fortsatt en betydelig aktør innen det humanitære arbeidet i det nye Sudan. Jeg er stolt over å ha vært en del av KN i denne prosessen.
Jeg tar med meg mange gode minner når jeg nå forlater Sudan. Og jeg er blitt mange erfaringer rikere, noe som alltid vil komme til å prege meg på min vandring videre gjennom livet.
Hva har gjort størst inntrykk på meg? Det er først og fremst møtet med alle menneskene fra ulike stammer og med ulike religiøs bakgrunn. Kollegaer, samarbeidspartnere, myndighetspersoner på alle nivåer (inkludert presidenten i Sør Sudan), mennesker på flukt fra krig og elendighet som har vært takknemlige over hjelpen KN har kunne bidratt med. Og ikke å forglemme kvinnene i Sudan, alle de modige og ranke kvinnene som tørr å stå frem og tale fredens og rettferdighetens sak selv om kvinneundertrykkelsen er større i Sudan enn mange andre land. Jeg har alltid sagt, og er blitt styrket i troen på at det er sant etter årene i Sudan, at det må sterke kvinner til i ledelsen av Afrika skal ting endres til det bedre. Fortsatt står Sør Sudan og Sudan ovenfor store utfordringer som må løses.
Overalt hvor jeg har vært er jeg blitt tatt i mot med vennlighet, selv om jeg har vært en fremmed. Sundaneserne er et åpent og vennlig folk. Likevel kan hat og uenighet blusse opp og føre til krig og elendighet mellom ulike grupper. Det er ikke alltid like enkelt å forstå. Og bak alle disse urolighetene står det som regel maktsyke politikere som tenker mer på seg selv og sine enn på folkets ve og vell.
De beste stundene mine har jeg hatt når jeg har fått anledning til å reise rundt i Sudan, både i sør og nord, besøke de prosjektene som KN har drevet, møte med våre samarbeidspartnere og lokalbefolkningen. Når vi har sittet i skyggen under trærne eller under stjernehimmelen og diskutert hverdagslivet, når vi etter timer i bil langs elendige veier har kommet fram til landsbyen vi skulle til, når jeg har overnattet under åpen himmel, på enkle gjestehus eller i bilen sammen med mine kollegaer. Det er da en kommer tett på hverandre og vennskapsbånd knyttes. Det er da en skjønner hva som betyr noe for menneskene i denne delen av verden. Det er da en blir ydmyk over livet.
Det har vært nesten fem år som for alltid vil komme til å prege meg. Her sies det at har du en gang drukket vannet av Nilen, vil du alltid komme tilbake. Og slik er det kanskje. Men nå ser jeg frem til ny jobb og nye utfordringer, og ikke minst ser jeg fram til å få mer tid hjemme sammen med familie og venner. Og jeg ser fram til sommeren på kolonihagehytta vår på Sogn i Oslo. Men først skal jeg avslutte mitt engasjement for KN før jeg den 23. mars reiser på tre ukers ferie til Australia, Tasmania og New Zeeland sammen med Marianne, min bror John og min søster Inger for å feire Ingers 50 årsdag. Det ser jeg veldig fram til. Så håper jeg at noen av våre veier krysses i løpet av året.
En siste hilsen fra Sudan / Khartoum
Tore