Harstadmannen Tore Torstad jobber for Kirkens Nødhjelp i Sudan.
Der opplever han spennende ting som han gjerne deler med oss andre i Harstadklubben.
Derfor har han skrevet brev, som vi har fått anledning til å ta inn på nettsidene våre.
Tore er harstadgutt god nok, selv om han er født i Trondenes kommune før byutvidelsen i 1964.
Tore var lenge sjef på planteskolen i Ervik.
Sudan/Khartoum, 20. Februar 2009
Kjære venner, familie og kjente,
Her kommer årets første reisebrev fra Sudan. Tiden flyr fort, og vi nærmer oss allerede slutten av februar. Det er snart seks uker siden jeg reiste hjemmefra etter noen fine uker med jul- og nyttårsfeiring hjemme i Norge sammen med familie og kjære. Og det er snart 1 år og 9 måneder siden jeg tok fatt på jobben for Kirkens Nødhjelp i Sudan.
Ja – tiden flyr.
2009 vil på mange måter bli et avgjørende år for Sudan. Vil freden holde spør vi oss. Hva skjer om den internasjonale krigsforbryterdomstolen anklager Sudans president for brudd mot menneskerettighetene pga krigen i Darfur? Mange ulike scenarioer er tegnet. Organisasjonene er i beredskap. En endelig avgjørelse fra Haag er ventet hver dag som helst nå. Vil det bli demonstrasjoner og hevnaksjoner mot FN-organisasjonene og andre vestlige organisasjoner? Vil presidenten be alle internasjonale organisasjoner om å forlate Darur? Og hva med fredsavtalen – vil den fortsatt ha livets rett dersom presidenten i Sudan blir anklaget for krigsforbrytelser. Ingen vet hva som kan komme til å skje – alle venter vi i spenning.
I fjor ble det holdt folketelling i Sudan. Resultatet er ikke ute enda. Det er ventet at det vil bli offentliggjort snart. Men vil sudaneserne i sør akseptere resultatet? Neppe det. De mener at folketellingen ikke ble gjennomført på en skikkelig måte, og at store deler av befolkningen i Sør-Sudan ikke ble telt. Og hvilke konsekvenser for dette for valget som skal holdes i år? Folketellingen skal danne grunnlag for inndeling i valgkretser. Men hva skjer om noen av partene ikke godtar resultatet av folkeavstemningen? Alle spør – men ingen vet noe sikkert.
Fredsavtalen som ble inngått i 2005 mellom regjeringen i Sudan og opprørsbevegelsen SPLA/M i Sør-Sudan sier at det skal holdes demokratiske valg i Sudan før juli 2009. Valgloven ble vedtatt av Parlamentet like før jul, og valgkommisjonen er ikke kommet skikkelig i gang med sitt arbeid enda. Og folket i Sudan er ikke klare til å gå til valg enda. Dessuten er juni/juli midt i regntiden og i store deler av Sør-Sudan vil det være umulig å ta seg fram til valglokalene. Derfor er det mange som trur at valget blir utsatt til i ale fall november/desember 2009, kanskje enda lenger.
Vest i Sudan, i Darfur, pågår det fortsatt krigshandlinger og det meldes til stadighet om trefninger mellom regjeringsstyrkene og opprørsbevegelsene (for de er det mange av). I mellomtiden lider sivilbefolkningen. Og kan det holdes valg i Sudan før konflikten i Darfur er over?
Vi merker også en stigende uro blant befolkningen i Sør-Sudan. Antallet stammekonflikter er økende. Kampen om tilgang til vann og beite og andre ressurser er påtagende. Regjeringen greier ikke å levere grunnleggende servicetilbud til befolkningen innen helse, utdanning, vann eller veier. Sør-Sudan er fortsatt helt avhengig av den hjelp og bistand som det internasjonale samfunnet gir. Fallet i oljeprisene har også en dramatisk effekt på økonomien i landet. Regjeringens inntekter har falt med rundt 40 %. Offentlige ansatte i Sør-Sudan har ikke fått lønninger siden i fjor. Det ulmer under overflaten.
Men Sudan har ressurser og potensial for vekst og utvikling. De må bare greie å få til en varig fredsavtale først. Det må slutt på bruk av våpen for å løse konflikter. Demokratiet må bygges fra grunnen av. Prosessen er i gang, men det tar tid. Og det skal så lite til før det hele ramler sammen igjen. Men vi har ikke lov å gi opp – ikke lov å miste truen på at det går den rette veien tross alt. Og vi ser positive tegn.
Det er spennende å være midt oppi begivenhetenes sentrum. Spennende å sitte i skyggen under et mangotre i en landsby sammen med den lokale ordføreren aller presten i bygda og høre dem fortelle, om lidelsene under krigen, om håpet og trua på fremtiden. Om hvordan de satte pris på at KN var der under hele krigen, og at vi fortsatt er der. Spennende å sitte i møte med lederen for fredskommisjonen i Juba og diskutere ulike alternativer for fredlige konfliktløsninger. Noe av det som gjør et sterkest inntrykk på meg er møtet med mennesker som er rammet av HIV og AIDS, og som tør stå åpent fram med sin sykdom og formidle kunnskap til andre om det de selv har vært utsatt for. Mange steder er det fortsatt tabu og snakke om dette i Sudan. En del av KNs arbeid er å drive opplysningsarbeid om HIV og AIDS, og gir støtte til familier som er rammet.
Det finnes mennesker i Sudan med visjoner og håp. Kirkene spiller fortsatt en viktig rolle i arbeidet med å skape en varig fred i Sudan, med å være pådrivere for ikke-voldelige løsninger, talsmenn for fred og forsoning og demokratiske rettigheter. Og det er spennende å kunne jobbe tett innpå dem og gå de nye stiene sammen med dem.
Mye av min hverdag går med til å holde hele apparatet til Kirkens Nødhjelp i Sudan i gang. Det er krevende og utfordrende på samme tid. 600.000 mennesker er på en eller annen måte direkte avhengig av det arbeidet som KN gjør i Sudan, enten det gjelder tilgang til medisiner på klinikkene, brønner som gir rent drikkevann, mulighetene til å gå på skole og skaffe seg utdanning. Fortsatt er det tusenvis av flyktninger som hvert år kommer tilbake til de landsbyene som de måtte flykte fra på grunn av krigen. KN gir de hjelp til å etablere seg, til å komme i gang med matproduksjon. Takknemligheten hos de som får hjelp er stor. Det er i et slikt perspektiv at en jobb som denne gir mening og at en ikke griner på nesen over en normal arbeidsdag på 12 – 14 timer.
Jeg har det bra og trives. Kjenner nok av og til på savnet etter å kunne se familie og venner litt oftere. Heldigvis holdes kontakten ved like gjennom bruken av Internet og SMS. Tankene går ofte til dere der hjemme.
Kjærlig hilsen Tore