Kvinnelige pionerer i Harstads historie

Av Gunnar Reppen

I år er det 100 år siden forslaget om en internasjonal kvinnedag ble fremsatt. I mellomtiden har Harstads nedskrevne historie handlet om menn. Like langsomt som det har gått med kvinnenes likestillingskamp, har det gått å få frem kunnskap om kvinnenes betydning i historien. Takket være Norsk lokalhistorisk institutts nettleksikon for Harstad, er vi nå i stand til lettere å kunne se kvinnenes innsats.

Anna Bertheussen Foto: Lokalhistoriewiki.no	Anna Elisabeth Kaarbø Foto: Lokalhistoriewiki.no	Hanna Mustaparta Foto: Lokalhistoriewiki.no	Dagmar Andreassen Foto: Lokalhistoriewiki.no	Aagot Normann Foto: Lokalhistoriewiki.no
Ragnhild Kaarbø Foto: Lokalhistoriewiki.no	Hanna Kvanmo Foto: Lokalhistoriewiki.no	Tove Veierød Foto : Lokalhistoriewiki.no	Britt Skinstad Nordlund Foto: Harstad Tidende	Elisabeth Aspaker Foto: Gunnar Reppen

Den spede begynnelse på kvinnenes inntreden i det politiske livet i Harstad kan ha skjedd i 1906 da ordfører Saxegaard foreslo at det burde velges en kvinne inn i skolestyret. Men bystyret stemte ned forslaget. Likevel var det kvinner som på et tidlig tidspunkt i Harstad-historien tok utdannelse og oppnådde stilling og status som ellers hadde vært forbeholdt menn:

            Anna Bertheussen (1861-1925) vokste opp på Ibestad og hadde gått Tromsø amtsskole og handelsskole samt avlagt eksamen ved Statens meieriskole. Dette kvalifiserte henne til å bli bestyrer på det nyopprettede Harstad Meieri i 1894, som ved siden av Haalogalands Dampskibsselskab var den betydeligste bedriften i byen. I 1912 gikk hun over til Harstad Sparebank som kasserer. Hun var aktiv på flere felt og ivrig sponsor for byens sang- og musikkliv.

            Anna Elisabeth Kaarbø (1851-1919), enke etter Rikard Kaarbø, som døde 1901, satt i uskiftet bo med store gårds- og forretningsforpliktelser fra mannens virksomheter. Hun hadde på dette tidspunktet 12 barn, den eldste 23 år og den yngste 4 år. Som byens største skattyter hadde hun sikkert den hjelpen hun trengte, men mye av ansvaret etter mannens mange aktiviteter må ha vært en formidabel utfordring.

            Steivor Conradi (Døscher) og Hedvig Wulff (Ellingsen) var sangerinner som begge på begynnelsen av 1900-tallet hadde konserter rundt om i landet, også i hovedstaden. Hedvig Wulff-Ellingsen virket som lærer i sang, og ble operasangeren Aase Nordmo Løvbergs første sangpedagog.

            Bergljot Trolie (1887-1970) var født i Harstad og ble en betydelig forretningskvinne med egen drogeriforretning og eier av Grand Hotell. I tillegg var hun avholdskvinne og ble valgt inn i bystyret og skolestyret. Sammen med en annen forretningskvinne, Aasta Kristiansen (1894-1970), som i 1925 ble innehaver av Harstad Bokhandel, startet hun Harstad Høyrekvinners Forening. En annen betydelig forretningkvinne var Helga Lind Alstad (1876-1949) som i 1905 kjøpte gård i Strandgata og startet firmaet Helga Lind AS.

            Ragnhild Kaarbø (1889-1949) kunstner og bohem, ble internasjonalt kjent som kunstmaler etter å ha lagt grunnlaget for karrieren i sitt atelier på stabbursloftet i Kaarbøgården i Harstad.

            Maren Marie Normann Kulseng (f. 1880) ble Harstads første kvinnelige tannlege. Hun var oppvokst på Kulseng gård. Faren var utdannet lærer og holdt offentlig skole hjemme. – ikke minst for sin egne ti barn.

            Hanna Mustaparta (1906-1993) ble en kvinnelig pioner innen medisin. Hun vokste opp på Langnes gård på Berg, tok artium og utdannet seg til lege og jordmor. Hun drev privat praksis i Harstad og hadde kvinnelige pasienter fra et stort omland. 

            Aagot Normann (1892-1976), oppvokst på Skjærstad gård, ble første kvinne fra Harstad-distriktet som ble tildelt St. Olavs orden. Hun tok middelskole i Harstad og reiste deretter utenlands for å ta videreutdannelse. Siden kom hun til Oslo og ble skaper og leder av Mensendieck-skolen i Oslo fra 1929 til 1964. Hennes mor, Sofie Amalie Normann (1855-1914), var utdannet lærerinne etter å ha vært en av de første kvinnene som hadde tatt middelskole i hjembyen Tromsø. Hun ble den første kvinnelige representanten i Trondenes skolestyre.

            Innen rikspolitikk ble Dagmar Andreassen i 1953 den første kvinnen fra Harstad som møtte på Stortinget (som vararepresentant). Det skulle gå ytterligere 50 år før vi fikk den første direkte valgte kvinnelige stortingsrepresentanten i Elisabeth Aspaker. (Da hadde vi siden 1814 hatt sju menn på tinget fra Harstad, Trondenes og Sandtorg.)

            I byens nyere historie har det etter hvert blitt mange kvinner som har vært viktige forbilder for kvinners deltakelse i det offentlige maktapparatet. Hanna Kvanmo, Tove Veierød og Britt Skinstad Nordlund er tre av dem.

(greppen@gmail.com)

(14.03.2010 - gr)

Denne artikkelen har også stått i Harstad Tidende, 09.03.2010.