For noen dager siden fikk jeg et hyggelig besøk av Svein-Erik på Høgskolen i Harstad. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om Høgskolen i Harstadposten og fortelle litt om hva vi driver på med om dagen. Selvfølgelig ville jeg det! I tillegg fikk vi også pratet litt ”kjentmann”. Vi kommer jo begge fra området Gullhaugen-Rollnesbyen.

Høgskolen i Harstad fyller 30 år i år (2013). Skolen ble etablert høsten 1983, med ”Høgskolen i Harstad” som navn. Det eneste studietilbudet var vernepleierutdanningen. Det ble tatt opp 25 studenter og staben inklusive lærere bestod av 6 personer. Frem til i dag har skolen vokst betydelig. Studentantallet har økt til ca. 1250 og antall ansatte har passert 120.

Høgskolen i Harstad har også hatt en markant økning i bredde hva gjelder studietilbud. De ulike studietilbudene er organisert i to institutter; Institutt for økonomi- og samfunnsfag og Institutt for helse- og sosialfag. Jeg skal ikke kjede leserne med faktaopplysninger. Harstadklubben sine utmerkede hjemmesider har jo direkte link til Høgskolen i Harstad og der står alt beskrevet. Jeg vil heller vinkle resten innlegget mot hvilken rolle høgskolen spiller og bør spille i fremtiden, etter min mening, samt noen interessante utfordringer.

Først vil jeg hevde at Harstad og omegn er heldige som har en høyere utdanningsinstitusjon i byen. Det er ikke alle byer eller regioner forunt. Harstad er ikke bare heldige fordi vi representer skatteinntekter og økt omsetning som følge av mange studenter og ansatte, men mest av alt fordi skolen representerer høy kompetanse som byen kan nyte godt av. En av de viktigste årsakene til vekst i vår region, og for den saks skyld i landet for øvrig, er at vi klarer å bidra med kompetanse det er behov for. Dette har blitt nevnt utallige ganger av regjeringen i forbindelse med nordområdesatsingen og av næringslivet, som den viktigste faktoren for å lykkes.

Det medfører at det hviler et betydelig ansvar på Høgskolen i Harstad. Dette ansvaret er vi rede til å ta og på mange områder mener jeg at vi allerede har kommet et godt stykke på vei gjennom å tilby nye studier som etterspørres i det lokale- og regionale markedet, spesielt knyttet til petro-industrien.

Vi opplever at det er en forventning om at høgskolen skal tilby alle mulige studier. Så enkelt er det ikke, selv om det oppfattes som et behov fra noen. For det første tar det lang tid å bygge opp kompetanse til nye studieretninger. Det må i tillegg være nok studenter til at de ulike studium blir økonomisk bærekraftige. Sist men ikke minst er det viktig å ikke spre kompetansen vår utover et bredt område men heller kraftsamle om noen retninger. Da får studiene våre nødvendig faglig tyngde, vi blir konkurransedyktige og vi blir i stand til å drive forskning og utvikling innenfor de studiene vi velger å satse på.

Hvordan skal vi da klare å håndtere at markedet etterspør kompetanse vi ikke har, og at vi på den andre siden ikke ønsker å spre oss på for mange områder? De siste årene har vi brukt mye tid på å etablere gode samarbeidsarenaer mellom de høyere utdanningsinstitusjonene i nord. I tillegg har vi et nært og godt samarbeid med Norges brannskole på Fjelldal i Tjeldsund kommune. Denne type samarbeid gjør det mulig for oss å tilby andre typer studier ved campus Harstad gjennom andre. Noen eksempler på det; ingeniørutdanning i Harstad gjennom Høgskolen i Narvik som akkrediterende skole, siviløkonomutdanning i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Bachelor i internasjonal beredskap i samarbeid med Norges brannskole og Høgskolen i Narvik. Ingen av disse eksemplene kunne vi klart å komme i gang med i nærmeste fremtid alene.

Jeg mener at Høgskolen i Harstad har vært en foregangsinstitusjon og har bidratt til nytenkning gjennom å gi andre utdanningsinstitusjoner mulighet til å komme inn hos oss. Dette er en vinn-vinn situasjon. Vi får etablert nye utdanninger i Harstad og institusjonene slipper å ha en kostbar og ødeleggende konkurranse, men heller gi gjensidig støtte i å bygge opp robuste fagmiljøer til felles beste. Dette gir jo også oss mulighet til å etablere studier utenfor Harstad. Vi tilbyr allerede utdanninger blant annet i Tromsø, Alta, Mosjøen og Finnsnes. Innenfor vernepleierutdanning ivaretar Høgskolen et landsdelsansvar, selv om både Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland kunne ha tilbudt disse studiene og konkurrert med oss.
Høgskolen i Harstad går spennende tider i møte. Ikke bare i forhold til det samfunnsansvaret vi har om å tilby gode og relevante studieløp, men også i forhold til hvordan landskapet innen høyere utdanning vil se ut i fremtiden.
Hvordan vil Høgskolen i Harstad se ut om 5, 10 og 20 år. Fra sentralt hold er det et åpenbart ønske om at det skal være færre høyere utdanningsinstitusjoner i fremtiden. Betyr det at Høgskolen i Harstad blir en campus under et universitet nord eller sør for oss? Det trenger ikke nødvendigvis å være noe negativt i det, men i retorikken har det en tendens til at det bare er positive konsekvenser for fusjon og sammenslåinger som kommer frem. Vi tror det er viktig at vi ser på alle sider og spesielt de samfunnsmessige faktorene. Hva vil være best for næringsliv og arbeidsliv i Harstadregionen? Skal beslutninger i fremtiden, om hvilke utdanninger som skal tilbys i Harstad, tas i Harstad, Tromsø eller kanskje Bodø? Vil en fusjon mellom ulike institusjoner kunne gi økt kompetanse til regionen eller vil det medføre en utvanning og fragmentering av Nord-Norges mest folkerike region? Dette er viktige spørsmål som vi vier mye oppmerksomhet ved Høgskolen. Høgskolestyret ved Høgskolen i Harstad er for øvrig klar i sin tale og har besluttet at høgskolen fortsatt skal stå på egne bein, men at skolen skal ha et tett og godt samarbeid med de andre høyere utdanningsinstitusjonene i nord.

Jeg vil avslutte der jeg startet. Høgskolen i Harstad er en meget viktig samfunnsaktør i Harstad og i regionen rundt. Høyere utdanning i Harstad må hegnes om uavhengig av organisatorisk form. Høyere utdanning gir oss kunnskap og kompetanse, som gir forutsetninger for vekst i fremtiden, også når olje- og gassindustrien etter hvert reduseres.

Takk for at jeg har fått lov å dele noen tanker om Høgskolen i Harstad med dere ”Harstadpatrioter”. Jeg håper dere kan være med å spre et positivt budskap om Høgskolen vår og anbefale Harstad som studiested. Vi tar gjerne i mot ”søringa” som studenter ved Høgskolen i Harstad.

Karl Erik Arnesen
Direktør
Høgskolen i Harstad

sept. 2013